Advent

Solbarn, jordbarn, bak din tynne hud

stråler mot oss kjærlighet fra Gud.

Omkved:

Hør oss, se oss, Stjernebarn, stig ned,

så jordens barn i alle land finner julens fred.

Flyktning, krigsbarn, hjemløs og forlatt,

Misbrukt, skadet i den dype natt.

Omkved

Glemt barn, skremt barn, med sitt såre sinn,

Ingen merker tåren på dets kinn.

Omkved

Bortskjemt, ensomt barn som vil ha mer.

Trosbarn, Guds barn, håper, venter, ber.

Omkved

Håpsbarn, fredsbarn, Barn av evighet,

Vis hvert jordbarn himlens herlighet.

Omkved

Det er advent. Jeg liker advent. Liker forventningen. I år er jeg ikke i vante omgivelser, i skrivende øyeblikk er jeg i Yanoun, langt hjemmefra. Det kjennes fjernt å komme i adventsmodus.

Denne uken besøkte vi en beduinlandsby utenfor Jerusalem(se bilder). I dette området bor det om lag 2300 beduiner. Det er besluttet av Israelske myndigheter at beduinene i dette området skal flyttes, i løpet av Januar.  De skal flyttes til et område utenfor Jerusalem, rett ved søppelfyllingen. Disse menneskene lever av dyrehold, dyrene må selges når de flyttes.

Israelske myndigheter mener at beduinene som skal flyttes, har opptrådt ulovlig. De har ikke hatt byggetillatelser og andre papirer i orden. 

Hensikten er å utvide de israelske bosettingene, mener israelske menneskerettighetsaktivister. 

Uansett hensikt, er dette bare trist. De jages fra sine hjem. Menneskene her forteller om sine drømmer og sitt håp. De forteller om sin fortvilelse og om sin redsel. De viser verdighet og respekt. 

Solbarn, jordbarn, bak din tynne hud

stråler mot oss kjærlighet fra Gud.

Hør oss, se oss, Stjernebarn, stig ned,

så jordens barn i alle land finner julens fred.