Å se mennesker bli behandlet uverdig er noe man ser hver dag her. For eksempel om man må gjennom en check point for å komme seg til jobb. Man må stå i timelange køer for å komme gjennom en sikkerhets barriere(muren) som er høyere og mer monumental en noe jeg har sett før. Man blir sjekket fram og tilbake og opp og ned. Man blir ropt til som om man var et dyr. Hver dag, hver dag på vei til jobb.
Check point Karlandia ved Jerusalem. Timelange køer og trange forhold. Check pointen er det som en del av Israels sikkerhetspolitikk
Er man Palestinsk bonde må man klare seg på knappe ressurser til forskjell fra Israelske bønder i samme område.
I Jordandalen, Vestbreddens mest dyrkbare område, bruker en gjennomsnittlig palestinsk jordbruker ca 50-70 liter vann per dag. Ulovlige Israelske bosettere i Jordandalen bruker 6 ganger så mye vann. Som om ikke det er nok, så har ikke palestinerne lov til å utbygge brønner. Det har ikke de israelske bosetninger heller, men det gjør de, i stor skala.
Israelerne disponerer 80% av vannressursene i Jordandalen. Jordanelva som før hadde god vannføring, ligger bak et minefelt og det eneste som renner der er kloakk. Elva er tappet for vann og vannet transporteres blant annet til Israelske bosetninger i Jordandalen.
Jordandalen kalles palestinernes fruktkurv. Men det er vanskelig å dyrke jorda med slike forutsettinger. Det som dyrkes er også vanskelig å transportere, men det kommer jeg tilbake til en annen gang.
Jordandalen sammen med Trondheims ordfører Rita Ottervik. Her viser en bonde oss rundt og forteller om vanntilgangen for bøndene her.
Daddelpalmer i Israelsk bosetting i Jordandalen. En daddelpalme trenger dobbelt så mye vann for å vokse som andre trær. Kankje har du kjøpt noen av disse daddlene til jul?
Israelsk vannstasjon i Jordandalen.
Jeg oppfordrer alle til å tenke over dette neste gang man vurderer å kjøpe Israelske varer. De produseres som oftest på okkupert område, og er altså ulovlig produksjon i følge internasjonal lov. Israel karrer til seg ressurser og lar lite være igjen til de som opprinnelig bodde i området. Det er uverdig.
MEN når man snakker om uverdighet, så har jeg sjelden møtt et så verdig folk. De er stolte, stolte over hvem de er og hva de står for! Jeg er så heldig som får være akkuart her.
Meg og Abud i Yanoun.
Hei Camilla.
SvarSlettJeg var i team 39, plassert i Hebron. Hadde en placement visit i Yanoun - en svært viktig landsby å passe på. Du og teamet gjør en beundringsverdig jobb! Det sier jo alt at det må være internasjonale til stede 24 i timer i døgnet, 365 dager i året for å beskytte beboerne.
Da jeg var på besøk, hadde fire soldater skremt de 40-50 innbyggerne natten i forveien med å snike seg inn i landsbyen for så å fyre av tre sjokk-granater. Kun for å plage og skremme folk. I løpet av min første natt dukket to bevæpnede bosettere opp - også for å skremme.
Følger bloggen din med interesse. Noterte meg at denne siste artikkelen din er hengt ut på et nettsted som tar mål av seg å registrere "den antisemittiske og anti-israelske lobbyen i Norge". Du finner den her http://www.israelwhat.com/ Bli ikke skremt - det skal ikke mye til å havne der. Den forvirrede anonyme redaktøren "McGonagall" definerer all kritikk av den israelske regjering og forsvar av menneskerettighetene for palestinerne som anti-semittisme, og bidrar dermed til at det går fullstendig inflasjon i begrepet. Synd han åpenbart ikke forstår det selv. Jeg er også registrert, så du er i godt selskap. Fortsett rapporteringen - og lykke til!
Mvh Kjetil
http://checkpointvestbredden.blogspot.com/
Hei igjen Camilla!
SvarSlettFortsatt meget interessant å lese bloggen din,
-og smertefullt!
7 mnd avstand er fremdeles nært....
Stå på!
mvh Eli
Kjære Camilla
SvarSlettVi måtte en tur innom bloggen din for å ønske deg en god jul. Historiene og hendelsene du forteller er utrolig sterke og gripende, tusen takk for at du deler dem med oss.
Klem fra Unn. Stig, Bård og Jenny
God jul!
SvarSlettTenker på dere ledsagere nå når julefreden sakte senker seg over vårt fedreland...