Jeg har aldri bodd i en landsby før. Jeg har nesten vært litt redd for tanken. Nå bor jeg altså her i Yanoun sammen med 35 andre mennesker. Menneskene som lever her er bokstavelig talt en eneste stor familie.
Også er det oss da, vi internasjonale.
I dag skal jeg ikke på noen utflukt til landsbyene rundt Yanoun. Jeg skal være her og gjøre ”protective presence”. Hva betyr det? Som jeg har skrevet før så må det være internasjonale til stede hele tiden her i Yanoun. Dette på grunn av trusler fra settlere. Senest i går hadde vi en hendelse der 4 settlere truet to gjetere. Episoden endte med at gjeterne ble arrestert. Ikke skjønner jeg hvorfor eller logikken i det, men så er logikken her litt bakvendt.
Så, i dag skal jeg bare være her. Jeg skal ha engelsk ”conversation class” med barna som bor her. Jeg skal spasere rundt i landsbyen. Jeg skal kjøpe noen brente mandler hos damene rett ved siden av. Jeg skal lese. Jeg skal forberede ”movie night”. Jeg skal drikke kaffe hos en av naboene. Ja også skal jeg sørge for at jeg ikke fryser og får enda mer vondt i øret.
Tidlig morgen ved nedre Yanoun
Rasheed
Barn etter engelsk undervisning Napeel 15, Rawan 11, Salwa 6, Honade 13 , Salma 4, Togred 12,
Hazen 14, Ayman 13, Salem 15
Landsbyliv er et rolig liv. Det er så stille her. Stille hvis man ikke regner med militærfly som flyr over huset og har øvelse. Det er så fredfullt her, hvis man ikke titter ut vinduet og ser på utposten som midt i mot vinduet. Dette er tydelige påminnere om at hva som helst kan hende når som helst.
Utpost sett fra trappen utenfor huset
Ja landsbyliv er noe annet på Vestbredden enn i Norge.
Hei Camilla!
SvarSlettSå flott å få muligheten til å følge deg via bloggen. Tenk at du også kom til Yanoun! :-)
Det er allerede 7 mnd siden mitt opphold der var over, som du kanskje husker at jeg fortalte om på innføringskurset deres her i Oslo.
Yanoun glemmer jeg aldri. Heller ikke menneskene der, eller i de andre landsbyene vi besøkte.
Du må gjerne hilse innbyggerne i Yanoun fra meg, særlig Rashed, Rawan og Taghred.
Burin og Asira var "mine" landsbyer, så familien Soufan i Burin og Nala i Asira er jeg veldig opptatt av. Håper Iman Burin, som giftet seg i mai, har det bra. Likeså babyen til Nala som ble født i sommer.
I Nablus var jeg koordinator for kirkekontakten. Father Ibrahim i den anglikanske kirken har jeg kjent i mange år. Fint om du vil hilse han også fra meg.
Vennlig adventshilsen fra Eli, team 39
http://www.lovenotwar-ed.blogspot.com