Hjem ødelagt

Fortvilelse over ødelagte hjem

I dag har jeg sett hus som er blitt ødelagt av det Israelske militæret(IDF) i området rundt Khirbet Tana i nærheten av Nablus. Alle husene i området har en house ”demolishion order”. I dag ble noen av ordrene gjennomført.

Dalen er så sanseløst vakker der den svinger seg fram, her ligger det til rette for å leve det ”gode liv”.

Og plutselig er vi framme til et område i totalkaos. Jeg vet at det er ødeleggelse av hus og hjem som venter oss, men for meg var det et sjokk å se brutaliteten av det.

Dette stedet og disse menneskene utgjør en sikkerhetsrisiko for Israel

Senger og madrasser i kaos

Ødelagte hus

Menneskene vi møtte fortalte:

Klokken 08.30 kom to militærjeeper, 4 jeeper fra innenriksministeriet, 5 som hadde i oppgave å fjerne private eiendeler og en bulldoser. Telt, toalett, tabuner og dyretelt har blitt røsket opp og ødelagt. Teltene de fjernet tok de med seg slik at det ikke er mulig å bygge dem opp igjen.

Etter de var ferdige i dette området så kjørte kortesjen lenger ned i dalen, til neste familie. Etter dette fortsatte de kortesjen igjen til enda et nytt sted og en ny familie. Da de var ferdige var klokken nesten 16.00 og arbeidsdagen over.

Hvem vet hva som skjer i morgen.

I dag er det 5 familier som har mistet sine hjem. Det er ca. 30 barn som kommer hjem fra skolen til dette synet. 13 telt har blitt ødelagt. Telt til bruk for mennesker og dyr. Disse menneskene skal sove under åpen himmel i natt, eller i et provisorisk telt.

Eiendeler gravd sammen og kjørt over av bulldoser.

Kaos

Mer kaos

Ryddin i kaoset

I samtale om dagens hendelse

Våren er i anmarsj på Vestbredden. Men det er kaldt og surt her, spesielt på natten. I natt er det meldt regn. Vi møtte ICRC på et av stedene, ICRC fortalte at ”IDF gjør ofte dette i forkant av et dårlig værvarsel, med vilje, for å markere”

Det er spesilet å våkne opp morgenen etter i Yanoun og høre lyden av gravemaskiner fra utposten 777 rett ovefor Yanoun. Her bygger Israelske bosettere nye boliger for sine familier og dyr. Disse husene f¨år selvfølgelig stå i fred, på tross av at de bygges på okkupert område.

Et nytt sted med mer kaos

Denne Tabunen utgjør en sikkerhetsrisiko.

Jordandalen forblir i mitt hjerte

I forkant av bilde vises sauer og beduintelt. I bakgrunnen vises en Israelsk vanntank. Vannet pumpes opp i stor skala. Det gjør at menneskene som bor i dette området må kjøpe vannet, som opprinnelig er fra sitt eget område, fra et Israelsk selskap. Det koster mye penger, når man i utgangspunktet har lite.

I går var vi i Jordandalen. Det er vi en gang i uka. Jordandalen har store utfordringer og det blir dessverre mer synlig etter som tiden går.

I 1967 var Jordandalen bebodd av over 240000 palestinere. I dag er populasjonen 56000 palestinere, under en fjerdedel er igjen. Av disse 56000 er 15000 beduiner.

Tallene taler for seg selv. Siden 1967 har okkupasjonen og Israels politikk ført til en masseutflytting fra Jordandalen.

Dette har skjedd samtidig som antallet Israelske bosettere har økt. I dag bor det 9400 bosettere i 37 bosettinger i Jordandalen. Dette tallet er i vekst.

I samtale med beduiner i nærheten av Jeriko.

Israelske ungdommer på "haiking" i Jordandalen med ladet maskingevær

Det er vinter i Israel og på Vestbredden. Det betyr at det regner, mye! Det betyr også at Israelske selskap ikke pumper opp det palestinske kildevannet for en periode. Nå renner kanalene og elvene i strie strømmer. Dette varer noen uker, så er situasjonen tilbake til det normale. Tørre elvedrag og dyrt kjøpt vann.

Israelske bosettere på tur gjenom palestinesk landsbyer på vei til kildevannet, utstyrt med ladet maskingevær.

Israelske myndigheter planlegger å flytte alle beduinene i Jordandalen til et område utenfor Jericho. Her skal alle beduinene i dalen bo samlet. De tilbys skole, helsefasiliteter og bolig. Tilsynelatende gode forhold. Men de tilbys ikke det de er avhengig av, muligheten til å bevege seg. Flytte seg etter vann og gode gjetemarker. Noe som ligger i beduinenes livsgrunnlag og identitet.

Vi intervjuet mange i går. Vi spurte konkret om de er villige til å flytte dersom Israelske myndigheter gav dem et ultimatum om det. Svaret er unisont og alltid: ”Nei”. ”Hvordan er det mulig for oss og flytte til slike forhold og samtidig leve av dyrehold?” ”Hvordan er det mulig for oss å flytte, når vår familie har bodd i dette området i generasjoner?”

De krever ikke mye, men de krever å ha retten til å leve her med sin livstil. Alternativet de tilbys, gir ikke rom for dette.

Glade barn!

Barn og meg selv med et to dager gamelt lam.

I samtale om okkupasjonen og livet.

Beduintelt med "house demolition order".

I samtale med kloke damer om livet, stjernene, månen og okkupasjonen.

Dette får meg til å tenke over hvordan etniske folkegrupper og urbefolkning i andre land har blitt behandlet gjennom historien. Indianere, sigøynere, rom folk, samer, berbere, inuitter, maorier, san folk, aboriginere, ja slik kunne jeg har fortsatt.

Det finnes mange fortellinger om storsamfunn som har forsøkt å forflytte, tilpasse eller overse disse gruppene.

Det som er planlagt i Jordandalen kan minne mye om dette. En tvunget forflytting til det beste for Israel men på bekostning av denne folkegruppen.

Dette skjer uten at Israel prøver å skjule det. Dette er politisk agenda som gir Israel økt tilgang på ressursene i Jordandalen og også større kontroll over det okkuperte Vestbreddens grenser til Jordan.

Jeg glemmer ikke møtene med folket her. Gjestfriheten. Vennligheten. Sårbarheten. De har alle en usikker framtid.

Soldater i trening. På denne treningen deltok ca 2000 soldater, alle utstyrt med maskingevær og 

ammunisjon. Treningen holdes i nærheten  av og i beduinlandsbyene og de palestinske landsbyene i Jordandalen.

Frukt fra en palestinsk bonde langs veien. Dette teltet har en "house demolition order". Det har blitt fjernet flere ganger. Jeg underer meg over hvorfor Israelske busskur på samme vei ikke har samme ordre?