Jordandalen forblir i mitt hjerte

I forkant av bilde vises sauer og beduintelt. I bakgrunnen vises en Israelsk vanntank. Vannet pumpes opp i stor skala. Det gjør at menneskene som bor i dette området må kjøpe vannet, som opprinnelig er fra sitt eget område, fra et Israelsk selskap. Det koster mye penger, når man i utgangspunktet har lite.

I går var vi i Jordandalen. Det er vi en gang i uka. Jordandalen har store utfordringer og det blir dessverre mer synlig etter som tiden går.

I 1967 var Jordandalen bebodd av over 240000 palestinere. I dag er populasjonen 56000 palestinere, under en fjerdedel er igjen. Av disse 56000 er 15000 beduiner.

Tallene taler for seg selv. Siden 1967 har okkupasjonen og Israels politikk ført til en masseutflytting fra Jordandalen.

Dette har skjedd samtidig som antallet Israelske bosettere har økt. I dag bor det 9400 bosettere i 37 bosettinger i Jordandalen. Dette tallet er i vekst.

I samtale med beduiner i nærheten av Jeriko.

Israelske ungdommer på "haiking" i Jordandalen med ladet maskingevær

Det er vinter i Israel og på Vestbredden. Det betyr at det regner, mye! Det betyr også at Israelske selskap ikke pumper opp det palestinske kildevannet for en periode. Nå renner kanalene og elvene i strie strømmer. Dette varer noen uker, så er situasjonen tilbake til det normale. Tørre elvedrag og dyrt kjøpt vann.

Israelske bosettere på tur gjenom palestinesk landsbyer på vei til kildevannet, utstyrt med ladet maskingevær.

Israelske myndigheter planlegger å flytte alle beduinene i Jordandalen til et område utenfor Jericho. Her skal alle beduinene i dalen bo samlet. De tilbys skole, helsefasiliteter og bolig. Tilsynelatende gode forhold. Men de tilbys ikke det de er avhengig av, muligheten til å bevege seg. Flytte seg etter vann og gode gjetemarker. Noe som ligger i beduinenes livsgrunnlag og identitet.

Vi intervjuet mange i går. Vi spurte konkret om de er villige til å flytte dersom Israelske myndigheter gav dem et ultimatum om det. Svaret er unisont og alltid: ”Nei”. ”Hvordan er det mulig for oss og flytte til slike forhold og samtidig leve av dyrehold?” ”Hvordan er det mulig for oss å flytte, når vår familie har bodd i dette området i generasjoner?”

De krever ikke mye, men de krever å ha retten til å leve her med sin livstil. Alternativet de tilbys, gir ikke rom for dette.

Glade barn!

Barn og meg selv med et to dager gamelt lam.

I samtale om okkupasjonen og livet.

Beduintelt med "house demolition order".

I samtale med kloke damer om livet, stjernene, månen og okkupasjonen.

Dette får meg til å tenke over hvordan etniske folkegrupper og urbefolkning i andre land har blitt behandlet gjennom historien. Indianere, sigøynere, rom folk, samer, berbere, inuitter, maorier, san folk, aboriginere, ja slik kunne jeg har fortsatt.

Det finnes mange fortellinger om storsamfunn som har forsøkt å forflytte, tilpasse eller overse disse gruppene.

Det som er planlagt i Jordandalen kan minne mye om dette. En tvunget forflytting til det beste for Israel men på bekostning av denne folkegruppen.

Dette skjer uten at Israel prøver å skjule det. Dette er politisk agenda som gir Israel økt tilgang på ressursene i Jordandalen og også større kontroll over det okkuperte Vestbreddens grenser til Jordan.

Jeg glemmer ikke møtene med folket her. Gjestfriheten. Vennligheten. Sårbarheten. De har alle en usikker framtid.

Soldater i trening. På denne treningen deltok ca 2000 soldater, alle utstyrt med maskingevær og 

ammunisjon. Treningen holdes i nærheten  av og i beduinlandsbyene og de palestinske landsbyene i Jordandalen.

Frukt fra en palestinsk bonde langs veien. Dette teltet har en "house demolition order". Det har blitt fjernet flere ganger. Jeg underer meg over hvorfor Israelske busskur på samme vei ikke har samme ordre?