Handover

Etter noen dager i Yanoun så er vi tilbake til Jerusalem for videre kursing. Jeg har hatt noen sterke dager. Historiene fra menneskene jeg har møtt må jeg bearbeide, det beste jeg kan melde nå er noen bilder fra de siste dagene.

YANOUN

International house i Yanoun, her bor jeg. 

Vakkre Yanoun!

Yanoun er omkranset av utposter på alle kanter(høyder). Utpostene er en del av Itamar bosetningen. Den er som alle andre bosettinger og utposter på Vestbredden ulovlige i følge internasjonal lov. En okkupasjonsmakt kan ikke bygge på okkupert territorium. Vestbredden er okkupert og kan derfor ikke utbygges av okkupasjonsmakten, Israel. Det skjer som kjent i stor skala. Disse utpostene gjør at beboerne her ikke kan bevege seg fritt og at jordbruket er vanskelig å drive. Landsbyen har som resten av Vestbredden begrenset tilgang til vann som er avgjørende for å dyrke jorda(jeg er virkelig ingen ekspert på jordbruk, men såpass har jeg skjønt). 

Yanoun må ha 24 timers beskyttelse for å kunne bo her, dette på grunn av "settler violence". Det betyr at internasjonale(ledsagerprogrammet) er tilstede til en hver tid. 

Utposten rett over Yanoun. Denne bygningen er for dyrehold. I bosetningene og utpostene er ikke tilgang til vann et problem. De tømmer Palestinske vannlager og selger det igjen tilbake til Palestinerne, selvfølgelig alt for dyrt.

To gode kollegaer Thom(Canada) og Johanna(Sverige) klare for morgenvandring.

 

Over to tusen år gammelt oliventre

Morgenvandring fra øvre Yanoun til nedre Yanoun

QUSRA

Qusra er en landsby sør for Yanoun. Landsbyen lever også av jordbruk. På alle bakketoppene i det fjerne ser man bosettinger og utposter. Det er vanskelig for bønnene å drive jordbruk. Det er også et problem med "settler violence".

Kart er viktig på Vestbredden, her er teamet samlet over et kart. På bildet Wim(Nederland) og Indra(Brasil)

"Price tagging"på en moske i Qusra

Vakker familie i Qusra

BURIN

Burin, en landsby nord for Yanoun. Her besøker vi Soufanfamilien. 

Et gigantgilde

Her er landsbyen Burin. På bakketoppen kan man se Israelske utposter. De gir samme utfordringer her som på resten av Vestbredden.

JORDANDALEN

Jordandalen ligger øst for Yanoun. 

Bosetting i Jordadalen. Her ser man i et ellers tørt område grønne lunger med basseng, fiskedammer og velstand(altså ingen problemer med vanntilgang). Her drives det enorme dimensjoner av jordbruk.

På andre siden av veien lever denne familien. De har bodd her i generasjoner. De lever under enkle vilkår og krever ikke mye. Men, de krever å bo her. De er stadig trakasert av det Israelske militæret og av bosetterne. Denne familien har 17 "house demolition orders". Det betyr at det Israelseke militæret river hus, fordi de mener at de som bor der ikke egentlig eier landjorda.

Abu Zaker. Far, jordbruker og innbygger her. Hans familie har bodd her i generasjoner. På spørsmål om han ikke kjenner at han vil gi opp og flytte sier han; "hvor skal jeg gå da?"

Abu Zaker

Abu Zakers datter

Denne plakaten sier; "Existence is recictance". Ikke voldelig motstand er veien til fred. Plakaten ble observert hos Jordan valley solidarity. (http://www.jordanvalleysolidarity.org/)

Camilla Kamel legger seg for kvelden, full av inntrykk!

Placement, Yanoun

Et dagligdags skilt på Vestbredden

Vi, jeg og teamet mitt, er på ”placement” i noen dager. ”Placement” er nærmere bestemt Yanoun. Jeg skal være her fram til onsdag. Deretter reiser jeg tilbake til Jerusalem der vi skal kurses videre noen dager før vi reiser tilbake til Yanoun.

Yanoun er så annerledes enn alt jeg har sett før. For å komme oss hit hadde vi en kronglete vei foran oss. Vi dro fra Jerusalem med buss til Ramallah, der byttet vi til en taxi som kjørte oss Za¢tara(et veikryss) i nærheten av Nablus. Her ble vi hentet av vår kjære sjåfør Ghassan. Han kjørte oss langt opp i en vakker åsside og langt der oppe så vi øvre- og nedre Yanoun. Her bor det 70 mennesker(ca 40. barn og 30. Voksne), noen esel, kaniner, giter, sauer, høns og kylling. Vi er ti ledsagere som er her nå og det betyr at vi utgjør en ganske stor del av befolkningen i Yanoun.

Så hva er det som gjør det så annerledes? Landsbyen er liten og boforholdene dårligere enn hva jeg er vant med, men det er ikke det som gjør det. Landsbyen er vakker, ja så vakker at det eneste du vil er å springe opp åssiden og opp på høyden. Men, høyden er beleiret, beleiret av utposter. Israelske bosettere som kontrollerer landsbyen og oss. Bønnene her må passe nøye på hvor de gjeter dyrene sine. De kan ikke plukke oliven fra trærne sine. De opplever fra tid til annen at bosetterne kommer inn i landsbyen å trakasserer dem på så nedverdigende måter at det er vanskelig å forestille seg. 

Dette kommer jeg helt sikkert tilbake til i senere innlegg. Men en liten oppdatering fra i dag. Nedenfor noen flere bilder.

 Sau klare for gjeting

Marked(Souk) i Nablus

Jerusalem

Dette har vært en lang og innholdsrik dag. Den startet 03.45 nær Gardemoen og ender nå 21.30 i Jerusalem. Jeg er med andre ord endelig framme og har møtt de andre ledsagerne. Jeg legger meg fornøyd!

De Norske ledsagerne foran Damaskus gate

Når det er sagt må jeg avslutte med en ”tribute” til Jerusalem. For en by! Det er magisk å vandre gjennom gamlebyen når det mørkner og byen holder på å stenge. Det er magisk å kjenne lukten av kebab og krydder. Det er magisk å se frukten bugne hos den lokale frukthandleren. Det er magisk å stå utenfor gravkirken når det nesten ikke er folk der. 

Gravkirken

Frukt uten konservering

Det er trist å se at dette magiske til en hver tid trues okkupasjonen, den lar seg ikke skjule midt i alt.  Jeg aner konturene av hva som venter meg i de kommende månedene og jeg er (nesten) klar til å ta fatt!

God natt!

Reisefeber

Nå er det litt under en uke til jeg reiser til Vestbredden. Jeg har fått tre måneders studiepermisjon fra jobben som prest i Byåsen menighet og skal i denne perioden være ledsager gjennom kirkenes verdensråd.

Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg begynner å bli spent. Det å forlate en trygg og for det meste forutsigbar hverdag til fordel for en mer utfordrende situasjon der jeg skal leve tett på folk som trues av okkupasjon, terror, vold og uroligheter blir mildt sagt en overgang.

Jeg skal være plassert i landsbyen Yanoun(se bilde i bloggens overskrift) I informasjonsmaterialet jeg har fått utdelt i forkant av reisen står det følgende om plasseringen:

”Sørøst for Nablus ligger landsbyen Yanoun med cirka 100 beboere. I 2002 drev bosettere fra bosettingen Itamar alle landsbybeboerne ut, og siden har det vært konstant internasjonal tilstedeværelse der, hovedsakelig gjennom ledsagerprogrammet. I tillegg til å være til stede i Yanoun, har ledsagerne besøkt andre utsatte landsbyer rundt Nablus. Blant annet har ledsagere jobbet med en kvinnegruppe og i et ungdomssenter i nærliggende landsbyer. En annen viktig oppgave er å vise solidaritet med de kristne palestinerne i Nablus, og det er mulig å gå i kirken på søndager. Ledsagerne i Yanoun observerer også militære kontrollposter”.

Jeg gleder meg til å endelig reise. Jeg er spent på hva som møter meg. Jeg vet en del om konflikten fra før og jeg har vært der og sett den på nært hold, MEN jeg er spent på hvordan det vil bli å leve nær den i tre måneder. Jeg har bodd i urbane strøk i hele mitt liv så det skal bli ekstra spennende å se hvordan det er å bo i en landsby med bare 100 i innbyggere!!

Før jeg tar permisjon fra jobben skal jeg ha gudstjeneste med presentasjon av konfirmantene på spesialgruppa på Dalgård, det blir fint!

Jeg jobber også iherdig med produksjon av varer til julesalget. Det ene hjørnet av kontoret mitt er fylt opp av julesalgsvarer. Se bildet over.

Jeg rydder på kontoret og lover meg selv at det skal være strøkent når jeg reiser. På pulten ligger det bibel, salmebok, brev, reimersposer, ullfilt, penner, matbokser, strikkeoppskrifter, ledninger, konfirmantpapirer, tråsneller og mye mer! Jeg lover som sagt å rydde.

Følg med på bloggen i månedene framover!

Hasta la vista